
Etter å ha sett ørten og førti (mote)blogger skryte av disse små franske herlighetene så ble jeg til slutt for nysgjerrig. Selvfølgelig finner man ikke slike på Gjøvik, så her måtte jeg ta sakene i egne hender.
Første gangen brukte jeg to timer bare på det å male mandler (når jeg tenker på det så er det jo ikke underlig jeg ikke rakk noe annet den dagen), mens den andre gangen var jeg smart nok til å skaffe meg en liten mandelkvern. To timer ble plutselig redusert til 10 min.
Konklusjonen: overraskende greie å lage (bare man har en mandelkvern), utrolig gode og skummelt avhengighetsskapende. Jeg spiste opp de siste noen dager siden og tenker nesten ikke på annet om dagen. Disse er med blåbærfyll, basert på denne oppskriften. Nå klarer jeg ikke helt å bestemme meg om hva jeg skal prøve med neste gang. Jordbær, bringebær eller kanskje bjørnebær? Eller hva med multer?
hjerte, hverdagssvada2 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Er jeg veldig far out there hvis jeg ikke visste at det fantes noe som heter mandelkvern? Hehe.. :D
Lenalainen 03032010 — 10:55Jeg vet faktisk ikke. Tenkte på det da jeg dro ut på busstur med pensjonistene (handling i sentrum) og jeg tror ikke jeg har plukket det opp hjemme. Jeg vet i alle fall ikke hva det heter på finsk. Har sett saken nevnt i et par blogger det siste året, men jeg har vel kjent til det en «halv evighet» før det*-)
Lisalainen 04032010 — 02:24Legg igjen en kommentar